Trond Bredesen: Mora mi

360,00 kr

Tax included.

ÅRETS BESTE BØKER 2023, KLASSEKAMPEN, BOKMAGASINET

Gull, illustrasjon, og Best of show, Visueltprisene 2024

Trond Bredesen skildrer i denne boka sin aldersdemente mor ved livets slutt. Han gjør det ærlig og usentimentalt, med humor og kjærlighet.

«Idéen til og arbeidet med denne boka startet da mamma flyttet inn på institusjonen. Jeg begynte å skrive ned hva hun sa og gjorde da vi besøkte henne og snakket sammen på telefon. Jeg tok bilder og filmer og rablet ned skisser i full fart for å huske tid, sted og situasjon. Mammas forvirrede kommentarer, en uappetittlig dostol og et nattbord med medisiner, sjokolade, energidrikk og bleier ble interessante motiver og idéer til manus. I løpet av snaue to år hadde jeg en dokumenthaug som sakte, men sikkert ble til denne boka.» Trond Bredesen

Trond Bredesen, født 1956 i Drammen. Utdannet ved Fachhochschule Münster i Tyskland. Illustratør siden 1984. Han har laget prisbelønte illustrasjoner i alle kategorier: pakninger, frimerker og bøker. Mora mi er hans debut som forfatter.

160 sider i farger.

Softcover med flapper.

Boka er trådsydd i ryggen og trykt på kvalitetspapir.

«Trond Bredesens første tegneseriebok er en kjærlig hyllest til moren Johanne og en treffsikker skildring av norsk eldreomsorg i det enogtyvende århundret. … Gjennom boken balanserer Bredesen det individuelle og det generelle på elegant vis. Her finnes tegninger og replikker som gir leseren følelsen av å bli kjent med Johanne, samtidig som vissheten om at den demente kvinnen på gamlehjemmet like gjerne kunne vært Mora di gjør at boken kommer en tettere inn på livet enn innholdet i utgangspunktet skulle tilsi. … Dynamikken mellom det allmenne og spesifikke speiler langt på vei forholdet mellom de to visuelle strategiene Bredesen bruker for å skildre sin mors tid i eldreomsorgens vold. Mens tegneserietegning i stor grad handler om å redusere figurer til et sett med repeterbare visuelle elementer som kommuniserer klart og tydelig, handler portrettegning om å fange et ansikt og en kropp slik de eksisterer i øyeblikket. Den Johanne som skildres i Mora mi okkuperer hele spekteret mellom disse to ytterpunktene. … han gjør seg selv til et lerret leseren kan projisere sine egne opplevelser, bekymringer og samvittighetsnag på. I tillegg til å være en kjærlig og bittersøt hyllest til en avdød forelder, er Mora mi også et forsøk på å hanskes med alle de motstridende følelsene det er umulig å ikke føle i møte med den norske modellen for eldreomsorg.» Aksel Kielland, Morgenbladet

«en tegneserie om demens og tung aldring, like mye om stor kjærlighet og toleranse for livet. …Ikke uten videre lett å si hva som gjør sterkest inntrykk. Det kan være de lysende portrettene … Eller de nesten stereotypiske bildene av gammel dame med rullator i korridor, så gjenkjennelig at det er merkelig, så personlig utført at det nesten gjør vondt. Eller den påtrengende forvirringen, hvem er nå du igjen, og er det mamma og pappa som bor oppe? … Visst er det trist, sett opp mot det mennesket som var, og nå mister taket på langsomt vis. Trond Bredesen forteller imidlertid med en varme som gjør det til en opplevelse å lese. … vi kan smile, le med, men aldri av. … Bildene, framfor alt. Tynn, nei, mager gammel kvinne, sammensunket, undrende, forvirret, men også lykkelig i øyeblikkene. Bevegelsen i bildene, fargene, en strek som fanger interiørene og mennesket, om de er skisset eller findetaljert. Bleiene, dagsøvn i godstolen. Det er til å grine av, men vakkert på samme tid.» Leif Ekle, NRK

«Og kanskje det er nettopp her hemmeligheten bak boken ligger: nærhet til morens siste år på institusjon. Som leser dras man inn i en verden som venter mange av oss – grusom, men på samme tid vakker. Bredesen fanger noe dypt eksistensielt gjennom talende detaljer – etter mitt skjønn et kunststykke i seg selv. Hans evne til å formidle humor og dyp humanistisk respekt gjør dette depressive kapittelet i et menneskes liv verd å ta del i – og å leve seg inn i. Bredesen er aldri sentimental, men alltid direkte observerende – med respekt for livet selv.

Mora mi er dermed blitt en bok som gjennom original og røff tegnekunst gir oss en utfordrende fortelling om livets gang. De små ting blir store ting, den enkle dialogen megetsigende. Alt i alt en bok som alle burde se og lese. En bok som også forteller at det som oppleves som slitsom selvoppofrelse, snarere blir en berikelse, fordi det skapes en nærhet som dagliglivet uten Alzheimer ikke gir.» Stig Andersen, Numer

"Trond Bredesens selvbiografiske tegneseriedebut er et nært portrett av hans demensrammede mor. Som sorgarbeid er det vakkert og forløsende. … gripende og intenst, med skarp og velspilt dialog. Som tegneserie er den nyskapende og sterk. Bildene stråler. … en kunstnerisk allsidig og hjerteskjærende strek utført med fargeblyant. … Det kreves stor styrke å skildre sin nærmestes ferd inn i døden, og Bredesen gjør det med verdighet og fintfølelse."

Egon Låstad, Empirix

"Hjertevarmt om det hjerteskjærende … Vi blir dratt med inn i morens verden fra en sønns perspektiv, hvor det skildres hvor vanskelig det er for begge parter når omsorgsrollene reverseres. … Bredesens tegninger formidler stemninger som ord alene kan ha vanskelig for å fange – som eksistensiell ensomhet, frykt, forvirring og livstretthet. …beriker vår forståelse av de mentale og emosjonelle utfordringene pårørende og eldre kan møte.» May Andersen, Serienett

«Sårt og vakkert … en langsom sorg. Man mister sine kjære over tid, og ser også hvordan de mister seg selv, det er som om de må dø to ganger. «Mora mi» er en slags tegnet dagbok og sorgprosess, påbegynt da hans aldersdemente mor måtte flytte inn på institusjon. Bredesen begynte å notere, fotografere, filme og tegne episoder, kommentarer og situasjoner, og sakte, men sikkert vokste boken frem – som en kombinasjon av minneskrift, reportasje, kunstprosjekt og situasjonsrapport ... allmenn og gjenkjennelig fortelling, om hvordan vi kan, skal og bør ta vare på våre gamle og syke.» Øyvind Holen, Dagens Næringsliv

« gjør sterkt inntrykk. Trass i at det er en folkesykdom, er demens en ensomhetens sykdom: Det ligger i diagnosens natur at den rammede får begrensede muligheter til å delta i et fellesskap. Ensomhet preger også den pårørende, for det er et unikt menneske man er i ferd med å miste, og ingen kjenner dette unike mennesket på samme måte som du. Minnene går fra å være delte, til å bli ensomme. Man trenger ikke ha demens for å kjenne seg språkløs av den erfaringen. … treffer en i hjertet. Ta Bredesens skisserte øyeblikksbilder: gåstol og trygghetsalarm, sittedans og mokkabønner. En lut rygg, tynne armer. … Det er flere grunner til at tegneserieformatet er egnet til å skildre demens. Tegningene utdyper der ord kommer til kort eller opphører. Silje Bekeng-Flemmen, Klassekampen, Bokmagasinet

"For alle i ein omsorgssituasjon, eller på veg inn i ein – med andre ord svært mange – er Bredesens vakre, jordnære skildring styrkande, empatiframkallande lesnad."

Øyvind Vågnes, Klassekampen, Årets beste bøker

Forlaget Straarup & Co. som skal utgi boka på dansk, sier:

"Det er årets mest rørende læseoplevelse at bladre sig igennem Trond Bredesens "Mora mi". En absolut ærlig, rammende og varm fortælling om en voksen søns relation til sin demente mor i den sidste periode af hendes liv. Enhver person, som har haft demens inde på livet, eller blot besøgt en pårørende på plejehjem, vil kunne genkende sig selv i denne bog, som giver stemme, stemning og nærværende billeder til både den demente og familien. Et stille mesterværk, som ikke slipper dig igen."

---

Rights sold to: Denmark