Lars Fiske og Steffen Kverneland: Kanon 5

Årets beste bøker 2012, Dagbladet

Årets tegneserier 2012, Klassekampen

«Etter å ha lese alle fem bind av Kanon kant-i-kant, har eg inga problem med å tilrå Kanon 5 — som årets store kulturoppleving. … boka så medrivande og fresk at sjølv folkrockfans som meg gler seg over at Kverneland og Fiske skrudde opp ambisjonane og gav set ut på dette innovative prosjektet. Serien burde straks inn i skuleverket — ei like smittande og entusiastisk innføring i moderne kunsthistorie (og når vi først er i gong) heile modernismen, skal ein leite lenge etter.»
—Johan Brox, Klassekampen

«Byr på tegneseriekunst av internasjonalt format.»
—Aksel Kielland, Klassekampen

«Høykultur med humor. Kanon 5 er helt kanon … Fiske og Kverneland har et konsept som ikke vil bli uttømt med det første … Unikt tegneseriemagasin … få kan formidle kunst og kultur så helstøpt som disse to, uansett uttrykksform.»
—Dagbladet

«… eg trur eg trygt kan seie at årets bok er eit nytt høgdepunkt. Ein kunne forvente at eit slikt prosjekt etterkvart skulle stagnere eller flate ut, men istaden så synast det som om dei får fleire strengar å spele på for kvar bok.»
—Serienett

«Kanon-serien til Kverneland og Fiske lever opp til navnet som noe av det ypperset du får av tegneserier, derav navnet. … Kverneland kan tegne Munch og kunsten hans like fint som Munch selv, og nå får vi vite hvordan ?Skrik? ble til. Lars Fiske tegner dryppende selvironisk om sin barndoms dal i Bærum, og avslører alle tegnerne han kopierte for å finne sin stil: Streng konstruktivistisk modernisme. Eller spes det på med nakne damer, Ibsen, Strindberg, barndomsminner og fyllehistorier. Kanon-serien er et overflødighetshorn av fortellerglede og stor tegnekunst.»
—Gunnar Gran, Stavanger Aftenblad

Kanon-serien er kunstformidling preget av et overskudd som gjør at man rives med — og med en høy kunstnerisk egenverdi. Tegneseriemediet egner seg veldig godt for å framstille det å oppleve kunst, og det rent historiske; man kan få vist, og gått inn i selve historen på en naturlig, selvfølgelig måte. Kanon-seriene er fortalt gjennom førstehåndskilder i sitatform, dessuten inkorporerer Kverneland og Fiske visuelle sitater, f. eks fra Munch, Schwitters, Grosz i fremstillingen. Resultatet er nyskapende, lærerikt, og samtidig svært tilgjengelige kunstnerportretter.