Steffen Kverneland: Skygger
TERNINGKAST 6! «tankefluktens spontane variasjoner speiles på en fremragende måte. … Dette er så klokt utført, så originalt og lærerikt … dette viser også hvordan vi faktisk forholder oss til inntrykk – hvordan vi selv forvandler det vi tar inn over oss og gir det dybder vi henter fra noe annet enn inntrykkene. Ikke bare er tegningene, akvarellene, de ulike visuelle teknikkene av ypperste kvalitet. Også de knappe, velformulerte tekstene har en poetisk nærhet av de sjeldne. Han gir oss både tyngde og letthet, både utmattelse og entusiasme. Og et fragmentert portrett av en sønn som oser av varme og undring.»
Jon Rognlien, Dagbladet
"Kvernelands skuggeferd er ikke berre eit høgdepunkt i bokåret 2023 – denne boka vert med alle sine klangbotnar stående som eit hovudverk i overskodeleg framtid."
Øyvind Vågnes, Klassekampen, Årets beste bøker
«Lyset og trærnes reflekser. De er jo skygger de også, på sitt vis; for at vi skal se dem, må det lys til. Kverneland har skapt et verk som hviler sterkt og trygt i den balansen. Lyset og mørket som forutsetninger for hverandre, skyggene de kaster kan være grimme, men også forunderlig vakre. Gjerne på samme tid. … det er mesterlig gjort … Da jeg satt med «Skygger» for tredje eller fjerde gang og så, bare så, kom den: assosiasjonen til forfatteren Ole Robert Sundes tekster: oppmerksomheten, varheten for det synlige, det som kan tas på, føles, høres. Steffen Kverneland tegner, maler, skaper bilder på en slik måte. Å lese «Skygger» er unnagjort på et kvarter. Å oppleve den tar hvilken tid som helst. Og så, om igjen.»
Leif Ekle, NRK
«Årets Skygger følger dreiningen som skjedde gjennom den selvbiografiske En frivillig død, om farens selvmord, men nå er det som om han «tar» snapshots her og nå, av sin egen hverdag, funderingene som følger med, bestrødd med minner, hvordan ting fortoner seg i og utenfor hans egen familie og hvilken verden han oppdrar sønnen sin i. Hvordan øde pandemigater, påtrengende krigssituasjoner og de foregående generasjonenes voldshandlinger spiller inn i en nærmest meditativ tankeflyt. Denne strømmen, som er gjenkjennelig, klok, intellektuell og springende intuitiv, fester han så til papiret med briljerende bruk av teknikker og sjangre, fra det fotografiske til det vannbaserte og utviskende. Strengt komponert, likevel frydefullt levende, personlig og inkluderende.»
Mode Steinkjer, Dagsavisen
"«Det er som avgrunnene i tid løser seg opp», skriv han. Ei kjensle lesaren også sit att med etter å ha lese Skygger. … Kontrastane er naudsynte og gjer teksten lettare å bære. … Dei fargesterke leikene til Aksel og ljoset som trengjer gjennom trea utanfor står i ein sterk kontrast med orda, som når det tettar seg til, heller ikkje strekk til. Her er ikkje kontrasten meint som noko lett som veg opp mot det vonde, men eit verkemiddel som skapar kognitiv dissonans. Det er som om Kverneland, for å fortelje denne historia, tvingar seg til å sjå ein annan veg. … Teikneserien verkar som han har pressa seg fram med stor kraft. Å sjå verda gjennom det kvernelandske blikket er altså ikkje berre lystbetont, men det er ei bok som vil sitje i kroppen til lesaren lenge og som ber om å få bli lesen igjen." Asle Sætre, Serienett
« … en slående inderlig bok. … Så lenge Kverneland fortsetter denne utforskningen med den sansen for formmessig eksperimentering og variasjon som årets samling vitner om, tåler leseren mer av den. Med «Skygger» legger haugesunderen nok en byggestein til det som for lengst er blitt et av årtusenskiftets sterkeste norske billedforfatterskap.»
Kåre Bulie, Klassekampen
«Å finne mening i håpløshetens tid … Mennesker kan virkelig utrette de mest grusomme ting; avle vold med vold. I denne meningsløse tilværelsen fant jeg til min egen overraskelse trøst i Steffen Kvernelands nyeste utgivelse Skygger…. det jeg sitter igjen med er en opplevelse av at «dette er livet». Det er dette vi sitter igjen med – traumene, og de hendelsene som idét de utspiller seg kan framstå som helt ubetydelige, eller til og med banale, de små tingene som gir oss glede. Når verden raser rundt oss, er det her vi kan finne mening. … Det er en makeløs åpningssekvens som får kunsthistorikeren i meg til å fjetre. Ikke bare gir det et helt spesielt innblikk i Kvernelands metode. Det er også et modig anslag som vitner om at Kverneland er sitt eget talent bevisst; ikke mange kunstnere tillater seg slik frihet, ei heller tørr å være så ærlige med sitt publikum om det som foregår i skapelsens skygger.
At han har tillatt seg dette gjør at Skygger trer fram som mitt utvilsomt sterkeste møte med Kverneland som billedkunstner. … tegneren og maleren som står i sentrum. Hver tegning fremstår som et selvstendig verk, og den dystre tematikken til tross så er det som males frem på alle måter også vakkert. … Vi kan ikke forstå andres smerte, konkluderer Sontag. Men den er der, og vi kan heller ikke ignorere den. Kverneland tar dette på alvor i Skygger, både i møte med verdens, men også sitt eget mørke. Verden er grusom. Den har alltid vært det. Men den er ikke bare det.»
Una Gjerde, Empirix
