Marjane Satrapis klassiker PERSEPOLIS har vi trykket opp i ny flott utgave med nytt cover og innbinding. Sydd i ryggen og trykt på kvalitetspapir som vanlig.
Marjane Satrapis klassiker PERSEPOLIS har vi trykket opp i ny flott utgave med nytt cover og innbinding. Sydd i ryggen og trykt på kvalitetspapir som vanlig.
The Best Books of 2023, Mystery, the Wall Street Journal
The Best international Crime Novels of 2023, CrimeReads
«My men is a stylistic tour de force, a third-person account of Belle Gunnes’s grotesque odyssey as perceived through her own sensorium, it reads like an expressionist prose-poem penned by a stark-minded zealot … Ms. Kielland is clearly a giftedwriter, and My Men is an impressively realized creation."
Tom Nolan, The Wall Street Journal
"My Men, superbly translated by Damion Searls, is a portrait of a woman trying, and failing, to escape her punishing trajectory. Bit by bit, day by day, we see, and come to understand, what has made Belle Gunness a killer.» Sarah Weinman, The New York Times Book Review
"A short, sharp shock of a book… The intense, progressively feverish quality of the novel is far closer to the visceral interiority of Clarice Lispector or Jean Rhys than anything by Jo Nesbø or Stieg Larsson… A singular novel of unusual power from a fearless and remarkable writer.»Carys Davies, The Guardian, "Book of the day"
«det här är en litterär tour de force och en av de mest effektiva gestaltningarna av ett fundamentalt trasigt psyke jag har läst. Det är en rik text som Kielland erbjuder läsaren – och det är bara att ta för sig»Per Klingberg, Göteborgs-Posten
«Det täta lagret av språk och fantasi som lagts över den historiska verkligheten är storslaget och romantiskt, ändå, eller just därför, intagande. Det är så vackert och suggestivt och så finns det ännu en norsk författare att följa.»Malin Ullgren, Dagens Nyheter
«Det är en otrolig läsupplevelse, jag är fortfarande helt tagen» Titti Schultz, «Go´kväll», SVT1
Victoria Kielland er tildelt Thorleif Dahls Pris, av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur 2022
Victoria Kielland er tildelt Doblougprisen 2022
Victorie Kielland er tildelt Stig Sæterbakkens minnepris 2021
Årets beste bøker 2021, Klassekampen x3!
Årets beste bøker 2021, Dagbladet
Årets beste bøker, Stavanger Aftenblad
Nominert til Bokhandlerprisen 2021
Nominert til Ungdommens kritikerpris 2022
Oversettelsesrettigheter solgt til 14 språk
Victoria Kielland er tildelt Thorleif Dahls pris!
Prisen utdeles årlig (ifølge statuttene), «som påskjønnelse og inspirasjon, [til] forfattere eller oversettere som gjennom sitt arbeid styrker litteratur av høy språklig kvalitet skrevet på riksmål/bokmål.»
"Juryen har ikke vært i tvil om at Victoria Kielland, som den yngste i prisens historie, er en verdig mottager av Thorleif Dahls pris; den tildeles både som en betimelig påskjønnelse og forhåpentlig som inspirasjon til videre arbeid i diktningens tjeneste. "
De fem siste vinnere av denne prisen er Tore Rem, Kaja Schjerven Mollerin, Jan Erik Vold, Liv Køltzow og Merethe Alfsen.
Fra juryens innstilling: "… i disse bøkene utfolder Victoria Kielland en ekspressiv prosa med betydelig gjennomslagskraft som har vakt berettiget oppsikt i den litterære offentligheten. … Mine menn (2021) ... er en forrykende sanselig og kroppsnær tekst inspirert av en historisk, norskfødt kvinnes grufulle karriere som seriemorder i Amerika, skrevet med en dikters innlevelse i et forrevet kvinnesinn. Det handler om en galskap hinsides godt og ondt, suggererende fremstilt i tredje person, men likevel som opplevd innenfra, med overraskende metaforer og formuleringer i en makeløst poetisk, irrasjonell logikk. Historien er ikke oppdiktet i ytre trekk; denne romanen er likevel med all sin intense språklige vitalitet et dikterverk av uhørt kraft. Hovedpersonen, som i løpet av sitt korte liv tvinges gjennom mange hamskifter, er bankende sterkt til stede i hvert øyeblikk. Samtidig virker hun bevisst på at de sterke motsetningene hun bærer i seg, vil føre til en vond og voldsom skjebne. Nådeløst konfronteres leseren med kroppens muligheter og begrensninger i et språk som evner å peke på det monumentale i det mikroskopiske. … I sentrum står hele tiden det prekære spørsmålet «Hva slags menneske er du?», som Kielland turnerer på en både klok og følelsessterk måte.»
Jury i 2022: Tom Lotherington, Christine Amadou, Christian Janss, Kaja Schjerven Mollerin og Hilde Susan Jægtnes.
Anmeldelser av den danske utgaven «Mine Mænd», september 2022:
"Det er mesterligt gjort, og Mine mænd viser, hvordan en morders splintrede sind kan samles gennem en kunstners insektøje. Gid flere skrev som Kielland.» WEEKENDAVISEN V/Anne Sophia Hermansen
«❤️ ❤️❤️❤️❤️ Norske Victoria Kielland skriver eminent uhyggeligt … MINE MÆND er lige så fascinerende, som den er foruroligende … Romanen får sin grelle skønhed fra den foruroligende stoflighed og en næsten grotesk poesi, der er i de mange, mange billeder, som bogen består af ... Kielland skriver på samme tid krævende og klare sætninger, der er lige til at citere som hårde kondensater. Når hun skriver, at Belle var «helt alene som et åbent sår i verden» og at «fraværet af en kærlighedshistorie også er en kærlighedshistorie» føler man at hver enkelt sætning bærer hele romanen i sig. Kielland har simpelthen et sjældent og betagende talent, og rent sprogæstetisk distancerer hun sig fra de fleste andre samtidsforfattere.»
POLITIKEN v/Felix Rothstein
«MINE MÆND er en dramatisk, ualmindeligt smukt skrevet, men samtidig voldsom historie, der lukker læseren ind i et foruroligende univers ... meget gribende og intens roman ... Den er hverken exofiktion eller et feministisk forsvarsskrift for en kvindes forbrydelser, og temaet er ikke selve likvideringerne. Den er snarere et poetisk portræt av stærke følelser og stor forelskelse.»
BERLINGSKE v//Merete Reinholdt
"Fortællingen er smuk og ekstremt begavet fremstillet ... en helt fabelagtig roman." – Bogblogger.dk
Victoria Kielland er tildelt Stig Sæterbakkens minnepris 2021!
Fra Juryens begrunnelse:
"Et sted i essayet «Om skrivaren» hevder Tarjei Vesaas at litteratur «ikkje [skal] skrivast så det blir skjøna med kaldt hjarte».For Vesaas var litteraturen mer følelse enn forklaring, og for å kunne åpne leserens «hemmelege rum» må det også eksperimenteres, mente han: «Søking framigjennom etter nye uttrykksmåtar lyt her vera». Et av målene med Stig Sæterbakkens minnepris er å synliggjøre forfatterskapene som foretar slike søk, de som i jakt på det Vesaas kalte «rørsle og livs-kim» tør å trå utenfor den norske normalen.
Årets prismottaker er en slik uredd og utprøvende forfatter. Siden debutboken har hun markert seg som en av sin generasjons mest særegne stemmer. Etter tre utgivelser har hun allerede en stil som får kritikere til å definere henne med hennes eget etternavn, en ære som stort sett er forbeholdt langt mer berømte forfattere: i Klassekampens anmeldelse av prismottakerens nyeste bok omtales setningene hennes som «gjenkjennelig kiellandske». (… )
Kiellands varme for mennesker og fenomener som kan oppfattes som latterlige eller ekle, gjør seg også gjeldende i hennes to romaner.… Man skulle kanskje ikke tro at en roman som åpner med en tenåringsstormfull onaniscene i et parkeringshus skulle vise seg å være en slagstrue crime, menDammyrdemonstrerer Kiellands virtuose evne til å innlemme alt.Også i romanen som utkom i vår arbeider Kielland med forelegg.Mine menn presenterer fortellingen om Belle Gunness fra Selbu i Trøndelag, som utvandret til USA i 1881. ... i Kiellands versjon er det ikke drapskvinnen Belle, men følelsesmennesket, som står i sentrum. I denne romanen demonstrer Kielland hvilken språkskulptør hun er blitt; Belles indre trykk og begjær vrenges ut i en manende, intens prosa. Det vibrerende språklige drivet i Kiellands tekster svarer til det voldsomme i det hun skildrer. Som forfatter interesserer hun seg for mennesker som på ulike vis «driver det for langt», enten det er ungjenter med underliv som banker i utakt med hjertet eller massemordersker med rungende, indre skrik.
Nye forfattere skal tro at de bringer med seg noe nytt til litteraturen, skriver Vesaas i det tidligere nevnte essayet: «Det må finnast slike. Dei held diktninga i live». Å påstå at pulsen i de «kiellandske setninger» har gitt norsk litteratur nytt liv er faktisk ingen overdrivelse. I den norske prosaens blodomløp har dette forfatterskapet etablert sin helt egensindige åre."
Juryen har bestått av Carina Elisabeth Beddari, Thomas Lundbo og Ingrid Svennevig Hagen.
Juryens begrunnelse, Ungdommens kritikerpris, nominasjon: «Med sin tredje utgivelse befester Victoria Kielland sin posisjon som en av landets mest særegne unge forfattere, og «Mine menn» er som et språklig knyttneveslag. I en intenst sanselig og dypt suggererende prosa skriver Kielland frem et portrett av et menneske norsk samtidslitteratur sjelden har sett maken til. Det er som om leseren ikke har annet valg enn å puste i takt med henne, denne kvinnen som mot slutten av det nittende århundre drar fra Norge som Brynhild, og ankommer USA som Bella, senere Belle, som i Belle Gunness: en av USAs mest kjente kvinnelige seriemordere. Romanen er basert på virkelige hendelser, men er utpreget litterær, skrevet frem av en forfatter med stålkontroll over både språket og de menneskelige omkostningene språket kan formidle. Kanskje er dette årets mest ubehagelige roman – men for et privilegium det er å være i ubehaget!»
Juryen har bestått av litteraturkritikerne Thea Baugstø, Leif Bull og Maya Troberg Djuve.
.............
«… hvordan åpner man seg for en fremmed? Hvor hardt kommer man med seg selv, hvor godt grep fester man rundt den hånden som byr seg frem? Bella måtte blunke for å forstå det, smilet i speilet, det egentlige ansiktet, det sildret iskaldt i blodet, – hvem er du egentlig?»
Mine menn er en litterær fantasi, fritt inspirert av faktiske hendelser. Om tjenestejenta Brynhild som på slutten av 1800-tallet emigrerte til USA og ble til Bella Sørensen, og så Belle Gunness i La Porte, Indiana. Om å gå til verdens ende, om innenfor og utenfor, om skuffelser og avgrunner, om å ikke miste seg selv, om hvem som får leve og hvem som må dø: «De som elsker med hele seg vil aldri overleve kjærligheten.»
Victoria Kielland (f. 1985) debuterte i 2013 med kortprosasamlingen I lyngen og ble nominert til Tarjei Vesaas-debutantpris. NCP utga i 2016 Kiellands første roman Dammyr, romanen fikk fine anmeldelser og ble nominert til Ungdommens Kritikerpris. Kielland ble av Forfatterforeningens litterære råd tildelt hovedstipendet av Bokhandelensforfatterstipend for Dammyr.
200 sider
Trådsydd rygg
Brillianta shirting med gullpreg
Papir: 100 g. Munken Premium Cream
ISBN: 978-82-8255-105-2
Distribusjon: Forlagsentralen
Forfatterportrett: Julia Marie Naglestad, kontakt forlaget på nocompre@online.no for høyoppløst foto
ANMELDELSER:
Terningkast 6, Dagbladet:
"Når Victoria Kielland skriver seg inn følelseslivet til en av verdens verste massemordere, gjør det sterkt inntrykk å lese. Først og fremst på den gode måten. … Men romanen er så mye mer! Kielland blander ut forelegget med fri diktning, slik at hennes særegne stil kommer sterkt til uttrykk. Så sterkt at du glemmer hva hovedpersonen i boka er i stand til. En slik tvetydighet kjennetegner også fortellingen, som er noe av det vakreste og grusomste jeg har lest. … både vakker lesning og gir følelsen av å erfare alt for første gang. … et forfriskende vågestykke. Kielland nøler ikke, men tar svalestup ned i en av historiens mørkeste avkroker."
«sanseskildringer uten sidestykke i norsk samtidslitteratur ... Teksten undersøker heller hvor kimen til en forbrytersk grenseløshet befinner seg, og hvordan virkeligheten sanses når et menneskelig følelsesregister har strukket seg ut i det sykelige.»
Anna Serafima S. Kvam, Stavanger Aftenblad
"fengende, særegent og fantastisk godt skrevet ... et nyansert portrett hun tegner opp av denne kvinna som trosser det mulighetsrommet samfunnet gir henne og heller tar livet i egne hender. ... ei usedvanlig god bok.»
Ulla Svalheim, Vårt Land
" … en av de beste yngre forfatterne vi har … hun skriver frem et ødelagt, men alltid lengtende menneske, en kvinne med et halsbrekkende indre stup. … Og i Kiellands drivende prosa når det ustoppelige raset, Brynhilds avsindighet, også leserne. … Hun tar sin glupske hovedperson fullt og helt på alvor, ofte skriver hun henne frem i setninger fulle av en smittende fandenivoldsk triumf. Stemmen i romanen er på den ene siden eneveldig og ensom, men tross Brynhilds livsudugelighet ligger det også bejaelse i Kiellands jagende språk. … Kielland gjør Brynhild til en tragisk heller enn kaldblodig figur. Ved å fortøye raseriet hennes i typiske kvinnelige erfaringer, gir Mine menn henne en form for oppreisning. … ligger det et virkelystent feministisk element i Kiellands begjærsfortelling. … I likhet med Vesaas er Kielland en forfatter som vinner på sin vilje til varme, så vel som til voldsomhet.» Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet
"UKAS BOK i Klassekampens Bokmagasinet:
«Så mye for kjærlighetens illusjoner: Etter denne brutaliseringen forlater Brynhild Norge for USA, drevet av en ustabil miks av kjærlighetslengsel, gudsfascinasjon og kontrollbehov, hvor lidenskap og ødeleggelse virker som gjensidig utbyttbare størrelser. Mine menn er, blant annet, en bok om overgrep og den historiske – dog ikke av den grunn avviklede – utsattheten en kvinne lever i når patriarkalske strukturer og religiøs moralisme danner tilværelsens fundament. «Dette er alt jeg er, dette er alt jeg har», tenker Brynhild flere ganger; hun er overlevert til seg selv og til andres makt, inntil hun begynner å ta grep om tilværelsen. Setningen går fra å være et uttrykk for avmakt til å bli noe mer skremmende, slik også boka gjør idet Brynhild blir til Bella Sørensen blir Belle Gunness … Kielland er klok nok til å fordele brutaliteten i små doser … Belle blir heller åsted for prosaens strømmende, voldsomme utforskning av spennet mellom lidenskap og ødeleggelse, et grunnmotiv som vokser ut av det første traumet. «Ikke driv kjærligheten for langt», lar Kielland tenåringen Aurora i Dammyr gjenta, men Belle Gunness driver den til endepunktet, bokstavelig talt til livets slutt. «Hun hadde lekt Gud», heter det mot slutten, og som gud har hun rådd over en torjonssonsk verden av «berre kjærleik og død».
(…) Hvem skriver sånn? Det er en skrift som minner om modernistiske forløpere, en prosa som nærmer seg poesi, og som treffer på noe nesten taktilt, i alle fall sanselig, liksom teksten kleber av på fingrene. Mer enn noe er det denne veldige sanseligheten, ja, den estetiske erfaringa, for å si det med litt pomp, som gjør Mine menn, og Kiellands forfatterskap i sin alminnelighet, til noe utenom det vanlige - og det i beste forstand.»
Even Teistung, Bokmagasinet, Klassekampen
"Årets mest originale true crime fra en ny forfatterstjerne: Vilt, voldsomt og kroppslig om Amerika-fareren Belle, som dreper sin menn."
Elin Kittelsen, Klassekampen, Årets beste bøker 2021
"Kiellands prosa blir berre villaer, vakrere – og stadig meir valdeleg. Kor skal dette ende?"
Merete Røsvik, Klassekampen, Årets beste bøker 2021
"Ingen skriver som Victoria Kielland: en Virginia Woolf forlest på Topp-blader, på leting etter et språk for kjærlighetens avgrunner."
Even Teistung, Klassekampen, Årets beste bøker 2021
«Mine menn har fellestrekk med til dømes novellene til Hans E. Kinck. Det er den indre røynda, menneskenaturen, som er hovudsaka her. Meir enn den kjende modernistiske tankestraumteknikken er det hos Kielland som hos Kinck meir snakk om ein sansestraum. Resultatet er ein tekst så vill og utøymeleg at den i seg sjølv krev all merksemd. … Kiellands språk er poetisk, originalt og viltveksande. Ho nektar seg lite … blandar klisjear med djupt originale metaforer i eit grensesprengande språk som i «hamsunsk» ånd overskrid all moral»
Hilde Vesaas, Dag og Tid
«Belle Gunnes’ historie er aldri fortalt som dette før … Kielland har et spesielt, poetisk, språk, en spesiell måte å fortelle på som gjør at du suges inn i teksten. Det skjer mye i livet til jenta som heter Brynhild, men blir Belle, men det er ikke den ytre dramatikken Kielland fokuserer på. Her er det snarere de sanselige detaljene som kan forklare hva som kan skje med en jente med ubesvart kjærlighet til sin søster og til sine foreldre, som er drevet av en forsvarsløs hengivenhet, og et glupsk begjær. … Dessuten er ikke Kiellands romanprosjekt et forsøk på å endre Belle Gunnes status fra en blodig ugjerningskvinne til et stakkarsliggjort offer. Kielland bare formidler, i et suggererende, sanselig språk, sånn at vi selv kan fornemme og tolke inn forskjellen, om det er noen, mellom et hvilket som helst menneske med sterke drifter, sterke lengsler - og et menneskelig monster.»
Terningkast 5, Ole Jacob Hoel, Adresseavisa
«I stedet for å skrive en tradisjonell roman full av true crime-triks, går Victoria Kielland inn i det sansevare, begjærsstyrte og ikke spesielt velbalanserte sinnet til Brynhild/Bella/Belle. … Det krever villskap og ømhet. … Dette er lysende prosa … en særegen språkbegavelse.»