Tegneserieroman om den radikale tyske tegneren og maleren George Grosz (1893-1959). Lars Fiskes bok går rett inn i høydepunktet i livet til George Grosz, når det bokstavelig talt smeller, og hans knivskarpe stil oppstår. Boka begynner i Berlin i 1916, under første verdenskrig. Grosz ble rekrutt i 1917 og etterhvert innlagt på mentalsykehus. Tilbake i Berlin i 1917, markerer han seg som medlem i Club Dada og systemkritisk kunstner, som den kanskje mest nådeløse skildrer av urettferdighet i sin tid. Han ble saksøkt og bøtelagt, og sto aller øverst på nazistenes liste over degenererte kunstnere. I 1916 forandret han navnet fra Georg Gross til George Grosz i protest mot tysk nasjonalisme, og for å vise sin entusiasme for USA. I 1933 forsto han at han måtte rømme fra Berlin til USA, og bosatte seg med familien på Long Island, New York. Store deler av hans verk ble brent av nazistene og Grosz brøt sammen i alkoholisme. Han flyttet tilbake til Berlin etter krigen, der han døde 6. juli 1959 etter å ha kommet hjem fra en nattlig rangel.
Fiskes bok er en original, ordløs fremstilling av Grosz' liv.
Grosz. Berlin-New York framstår som en videreføring av Fiskes arbeid som tegneseriekunstner, i en eksplosiv stil, inspirert av Grosz' brutale men også vakre tegnede verk.
Boka er allerede solgt for utgivelse hos Fantagraphics, USA, og Avant Verlag, Tyskland.
English edition published by Fantagraphics.
German rights sold to Avant Verlag.
80 sider
I farger
Innbundet, boka er trådsydd i ryggen.
Format: 21x27
_____
ÅRETS BESTE BØKER 2017, DAGBLADET
Tildelt prisen "Årets tegneserie". 2017. Juryens begrunnelse: "En tegneserie hvor alt unødig er skrellet bort og det som står igjen er absolutt nødvendig. Lars Fiske får det hele til å se så uanstrengt ut selv om det uten tvil ligger rikelig med anstrengelser bak. Serieskaperen sammenfører utrykk som danner et nytt og EGET utrykk.
Grosz er sjeldent energisk OG presist utført, en tegneserie som er REN tegneserie, helstøpt og håndverkmessig mesterlig gjennomført."
Fint radioprogram av Erik Jacobsen, om boka, intervju med Lars Fiske m. fl. her er podcast:
http://nl.nrk.no/podkast/aps/20063/kulturhuset_2017-02-09_1827_2963.MP3
"Oppgåva er løyst med både finesse og bravur."
Maria Horvei, Klassekampen (for hele anmeldelsen, se bilder)
"Dette er blitt et sterkt portrett av en fascinerende kunstner, og denne utgivelsen er allerede en knallsterk kandidat til årets bok."
Harald Fossberg, Aftenposten"Streken er hele veien gjenkjennelig som Fiskes, men den er langt grovere og mindre polert enn vanlig, og han gjør imponerende bruk av Grosz’ teknikk med å komponere tegninger bestående av flere gjennomsiktige lag av motiver. Fiskes lek med stil og motiver på tegneseriens premisser lokker lesere inn i en dypere forståelse av Grosz’ bidrag til kunsihistorien, uten hjelp av hverken ord eller teori. Ved å gå i dialog med sitt subjekt på denne måten avmystifiserer Fiske selve skaperakten, og dermed styrer han elegant unna den ærbødige, avstandsskapende genidyrkelsen som kjennetegner så mange kunstnerportretter i visuelle medier.
Grosz er en bok som kan leses raskt, men leseropplevelsen vokser i omfang jo mer tid man bruker til å pakke ut de informasjonstette tegningene, gjerne ved hjelp av internett og oppslagsverk. Det sier seg selv at det krever en utøver av ekstraordinært fomrat for å skape et verk som dette, men som alle store tegnere trekker Fiske oppmerksomheten vekk fra sin egen bragd ved å få det hele til å se forbløffende enkelt ut.»
Aksel Kielland, Morgenbladet
"De to illustratørenes streker smelter her sammen til et perfekt hele fullt av utsøkte detaljer. «Leser» du denne boka riktig, kan du bruke like langt til på å studere de mange og utsøkte detaljene som du ville brukt på å lese en side med en normal mengde tekst. Dekadansen, fattigdommen, sensuren og den politiske uroen i Weimar-republikkens Tyskland er skildret med nerve, men også med betydelige mengder stil og eleganse. … Han har, allerede i januar, satt et visuelt kunstnerisk toppmål for norske tegneserier i 2017 som skal bli vanskelig å overgå."
Trond Sætre, Serienett
"Hele prosjektet krever en uovertruffen innsikt i visuell historiefortelling og komposisjon. To egenskaper Fiske heldigvis trakterer ut til fingerspissene. Tegningene hans er stringente og fulle av kaos på en gang. Samtidig som handlingen og hovedkarakterene kommer tydelig fram, er det et vell av detaljer i bakgrunnen som sørger for både latter og dybde. … Slik blir boka både en kjærlig og respektfull hyllest, men også et selvstendig kunstverk. … et unikt portrett av en helt unik kunstner."
Erle Marie Sørheim, Dagbladet
Siri Dokken til Lars Fiske ved utdelingen av prisen "Årets tegneserie":
“Lars har selv omtalt dette prosjektet som et dogme-prosjekt, men jeg mener at Lars har vært en dogmetegner lenge. Der vi andre tegnere ofte kjører fra grøft til grøft, har Lars tatt resolutte stilvalg og stått for dem.
“Man kunne tenke at en tegner med et så distinkt uttrykk før eller siden måtte møte veggene i det rommet han har dratt opp, men nei: Hans stringente uttrykk har vist seg å være forbløffende tøyelig, og med dette prosjektet har han gjort noe som strengt tatt burde vært umulig. Samtidig som han er like gjenkjennelig i streken beveger han seg uanstrengt i Grosz’ univers, og vender blikket Grosz brukte til å beskrive sin samtid, mot Grosz’ egen historie.
“Tegnerisk er det en helt vanvittig prestasjon. Det er gjort med respekt, men samtidig så respektløst at det funker – det er ren tegnerisk dødsforakt. Lars Fiske bruker heller ikke tid på å redegjøre for begivenhetene rundt Grosz samtid. Noen sitater forankrer kapitlene, men det er tegningene som bærer alt, hele veien. For tegning som medium er det en ren maktdemonstrasjon.
“Den som vil vite mer om historien eller om kunstneren får nok til å søke videre, og den som måtte lete etter paralleller til tiden vi befinner oss i, vil også finne plenty. Å hente opp nettopp Grosz nå, kjennes dessverre aktuelt.
“Resultatet er — som i Grosz-sitatet som Lars selv framhever: Uromantisk, nøkternt, lite drømmeaktig. Men, samtidig er det, hos Lars, også bevegende, dramatisk og kjærlighetsfullt.”
