Steffen Kverneland: En frivillig død SIGNERT MED TEGNING PÅ BOKAS TITTELSIDE
Steffen Kvernelands dypt personlige tegneseriebok «En frivillig død», kretser om faren og farens selvmord, da Kverneland var 18 år, og hvordan det har påvirket hans liv. Ved siden av Kvernelands fremragende tegnekunst har boka dynamisk og nyskapende bruk av familiefotografier. Fremstillingen er nær og sterk, til tider med en befriende humor.Steffen Kverneland (f. 1963) ble i 2017 tildelt den høythengende Svenska Serieakademiens internationella pris for sitt samlede forfatterskap. For «Munch» (2013) mottok han som første tegneserieskaper Brageprisen i kategori sakprosa. "Munch" er oversatt til 11 språk.
ISBN 978-82-8255-081-9
Distribusjon: Forlagsentralen
ÅRETS BESTE BØKER, VÅRT LAND
ÅRETS BESTE BØKER, ADRESSEAVISEN
25 GODE BØKER FRA 2018, DAGSAVISEN
ÅRETS BESTE BØKER, STAVANGER AFTENBLAD
ÅRETS BESTE 2018, EMPIRIX
ÅRETS ANBEFALINGER 2018, VAGANT
"Kunst som tegneserie eller omvendt ... mesterlig ... En frivillig død er en betydelig triumf – for Steffen Kverneland og for tegneserien selv. "
Leif Ekle, NRK https://www.nrk.no/kultur/bok/kunst-som-tegneserie-eller-omvendt-1.14215884
"Et bekmørkt, men også varmt, mesterverk". Terningkast 6, Ole Jacob Hoel, Adresseavisa
"Det er så klokt, så mesterlig utført … … Det er minnenes spill, håndteringen av påminnelsene, utforskingen av de uløselige spørsmålene som vikler oss inn i bokas intense stemning. Kverneland utfordrer hele tiden sin egen sorg. Han er forbanna på skjebnen og samtidig lar han seg ikke fange: "Sorg er merkelig. Noen ganger kan jeg få en ekkel følelse av at jeg spiller eller poserer mens jeg sørger. Selv når jeg er alene [...] Sorgen forurenses av forfengeligheten."…
Kan man si at det er godt, som leser, å la oppmerksomheten dvele i en så dyster verden? Oppveier de litterære og grafiske kvalitetene den overveldende uhyggen? Jeg vet ikke. Det er jo altfor sterkt. Ikke som en grøsser eller en skrekkfilm eller en framtidsdystopi der alt går til helvete. Dette er verre. Jeg blir mer uvel når jeg nå ser gjennom den for å skrive anmeldelse, enn da jeg leste den først. «En frivillig død» er et dypt rystende verk.Veven rakner samtidig som trådene fester seg, stivnet i bokas utsøkte bilder og de veloverveide ordene. Det er så klokt, så mesterlig utført.
Kan man si at det er godt, som leser, å la oppmerksomheten dvele i en så dyster verden? Oppveier de litterære og grafiske kvalitetene den overveldende uhyggen? Jeg vet ikke. Det er jo altfor sterkt. Ikke som en grøsser eller en skrekkfilm eller en framtidsdystopi der alt går til helvete. Dette er verre. Jeg blir mer uvel når jeg nå ser gjennom den for å skrive anmeldelse, enn da jeg leste den først. «En frivillig død» er et dypt rystende verk." TERINGKAST 6 Jon Rognlien, Dagbladet
https://www.dagbladet.no/kultur/det-er-sa-klokt-sa-mesterlig-utfort/70233386
"Med En frivillig død har Steffen Kverneland i en mesterlig form delt personlige erfaringer og sorg rundt det å miste noen i selvmord. En vakker bok, en vond bok og en bok alle som mener noe om selvmord og depresjoner bør lese." Anne Schäffer, Vårt Land
"et uvanlig og nyskapende prosjekt. … gir en ettertenksomhet om alt som forblir usagt mellom barn og foreldre, og mennesker generelt. Samtidig kjennes boka som en oppreisning for faren, der serieskaperen på glimrende vis foreviger ham, forsoner seg med livet og ser videre på framtiden for seg selv og sin egen sønn." Bjarne Robberstad, Klassekampen, Bokmagasinet
"en av høstens beste utgivelser"
Cathrine Krøger, Dagbladet
" Steffen Kverneland viser fram sin egen bearbeidelse nennsomt, særdeles forståelig og med en stemme full av empati for seg selv — og det føles universelt. … Jeg får en sterk følelse av å være med på noe viktig her. Som når Steffen Kverneland beskriver egne observasjoner med en stille, nøyaktig kraft som slår meg i bakken: "Sorg er merkelig. Noen ganger kan jeg få en ekkel følelse av at jeg spiller eller poserer mens jeg sørger. Selv når jeg er alene." … Nøstinga hans i hva livet krevde av generasjonene før oss klinger lenge i meg etter at siste side er lest. En vakker, innsiktsfull tegneserie, som du bør lese, og bruke, for alt den er verdt."
"sterkt tegneserieportrett ... En rystende -- men også varm -- biografi."Harald Fossberg, Aftenposten
"Mesterlig på alle måter. Terningkast 6". Stavanger Aftenblad
"På 120 sider med tegninger og fotografier makter Kverneland å formidle en historie som de fleste forfattere ikke klarer på 3000 sider. Og det er ikke småpoteter. Hva er så Kvernelands bragd her? Jo, ganske enkelt at han har funnet berøringspunktet mellom det veldig vanskelige og det veldig enkle. Og slik sett tror jeg Kverneland på en måte har fullbrakt sitt forfatterskap. … En frivillig død er breddfull av visdom som sjelden kommer før du har levd en stund. Det tar tid å bli klok, og klok er det motsatte av skråsikkerhet." Bård Larsen, Minerva
"Det er kun ved å tørre å være dønn ærlig overfor leseren, men først og fremst seg selv, at en kunstner kan komme til bunns i et prosjekt av denne typen. … Dette er mesterlig!»
"Steffen Kvernelands tegneseriedokumentar om farens død er viktig litteratur som krever å bli lest. Dessuten er det en sabla god bok." Andreas Emil Lund, Periskop
"Et must faktisk. ... Det er veldig veldig veldig pent gjort ... den fortjente hver sekser den fikk. … tegningene er så eitrandes gode."
Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet
"Kaleidoskopisk realisme
Ei bok av teikneserieskapar Steffen Kverneland vil alltid løfte nivået på ein bokhaust, og kvaliteten på ei liste utan namnet hans vil likeeins alltid vere tvilsam. I dei fleste av bøkene sine – også det grensebrytande meisterverket Munch (2013) – har han gjort bruk av autofiksjon, der både realistiske og karikerte versjonar av han sjølv fungerer som ein motor og gir driv til forteljingar som med sitt rike tilfang av ulikt stoff kunne ha falle frå kvarandre. I En frivillig død gjer han si eiga historie til gjenstand for det utforskande blikket: Kvifor tok faren livet av seg? Kverneland varierer teknikken og maktar å lade sjølv dei enklaste, mest realistiske motiv med nerve, men han veit òg kvar grunnlagsmaterialet, det ubearbeidde familiealbumet, må få lov til å trenge gjennom og stille seg opp på boksidene, uhandterleg reelt og uomtvisteleg. Det som først og fremst gjer denne boka til ei rå, men givande oppleving er ikkje teknikken, men alle perspektiva som veks naturleg fram. Det som kunne blitt klaustrofobisk blir kaleidoskopisk, og Kverneland kan sjå på si eiga historie frå mangfaldige ståstader, utan å stige ut av seg sjølv." Øystein Vidnes, Vagant